Birger Andreas Østbøll

Nå er det 8 mnd og 10 dager siden du reiste fra oss, holdt deg i handa da du dro, kl 04.56 på morgenen. Jeg vil savne deg til evig tid og lengre enn langt. Du betydde og betyr så mye du Far, for du var min aller beste venn, forbilde og bestefar. Du tok meg inn som om jeg var ditt eget kjøtt og blod, du lot meg ta etternavnet ditt og det var en sann ære å endelig få ha det. Det er fortsatt en ære å få bære det, etter deg og Stein. Jeg glemmer ikke da jeg viste deg bekreftelsen på at det var endret. Det var i 2017 i huset til Stein og mamma, satt meg på armleenet på stolen, ved siden av deg og viste deg arket - du tok meg i handa med et fast håndtrykk og sa: Velkommin til vårs! Da var jeg også på papiret, en del av familien. Jeg måtte bære navnet med verdighet sa du. Vi møttes første gangen da jeg var 3 år, og som du ville sagt var vi gode busser siden da. For den historien fortalte du meg ofte og mange ganger, det første jeg hadde gjort var å strekke armene mine opp mot meg og ville opp til dine trygge armer, der ble jeg. Siden da har du vært min aller beste venn og forbilde. Takk for den du var mot og for meg, og alle andre rundt oss. Jeg håper du danser med Mor på alle skyene, til langt på natt blandt alle stjernene, mens dere ler høyt og smiler. Pass på mamma for meg, og gjerne oss andre sammen med hverandre. Ord er fortsatt fattige og jeg kan ikke beskrive nok hvor høyt jeg elsker og savner deg & dere. Jeg tenner stadig et lys for deg på nattbordet, sammen med bilde av oss 2 sammen, mimrer da tilbake til hagen i Kroksteinåsen, gåturene våres, mating av svaner nedi byen i Lillesand, middager, ost & kjeks, oppdagelsesferdene våre, samtaler vi har hatt og ikke minst for alle eventyrene du leste for meg på sengekanten, fra den samme eventyrboka vær gang. Og så mye mer! Takk for bare gode minner, samtaler, klemmer, skryt, humoren din og ditt vennlige ydmyke vesen og ditt nydelige smil, og ikke minst for at dere ga meg verdens beste stefar! Ingen kan noensinne ta din plass i hjertet mitt - og det tror og håper jeg du vet, for jeg sa vær gang vi reiste fra deg, at du måtte huske at vi er glad i deg - da svarte du: Er det noe jeg vet så er det det, - og det var like godt å høre vær gang. For det var viktig for meg at du visste det, og det gjorde du, sa du ihvertfall. Du var takknemligheten og godheten selv, og jeg håper en gang jeg klarer å følge dine fotspor der. At jeg klarer å være like positiv i hverdagen som det du var. Høyt elsket og dypt savnet er du! Til evig tid - ditt barnebarn, Silje.

Jeg savner deg så veldig kjære bestefaren min ️ Du er høyt elsket gamle mann ️