Karen Annicka Egeberg Hansen

Det har ikke gått en eneste dag siden du gikk bort at jeg ikke har hatt deg i tankene mine, Karen. Ufattelig trist og ufattelig - men opp i alt det vonde er det så uendelig godt å vite at de aller beste barndomsminnene mine er du fremdeles en levende del av! Selv om vi i voksen alder ikke beholdt den hyppige kontakten som vi pleide å ha - som da vi begge bodde hjemme i Grimstad, ble kontakten vår ikke på noen som helst måte brutt. Når vi var på tråden, sms eller messenger, var det som om siste gang vi snakket bare var i går. Hvil i fred, Karen. Du vil alltid ha en stor, stor plass i hjertet mitt! Jeg takker alle høyere makter for de tilfeldighetene som brakte oss sammen i 1968 - du adoptert til Grimstad og Biodden, og min familie som bygde hus som naboer!