Dagfinn Kvaase

Dagfinn var en koselig mann, god ektemann og far Jeg var så heldig å bli kjent med familien da vi som studenter bodde i Skajaa hus i ett år Jeg husker mye av det som jentene har beskrevet, og fikk gleden å hilse på for ikke så lenge siden Like koselig å være på Kvås igjen da og drøss med Dagfinn og Turid og jenteneFred over Dagfinn minne

Pappa ble 80 år. I mai feira vi dagen hans på låven på Kvåse. Vi holdt tale for han og fortalte hvor glade vi var for at akkurat han har vært vår pappa. Det føles godt å vite at mye av det som vi sier her nå også ble sagt i den talen. Før jul ble han alvorlig syk med blodforgiftning og vi håpet at han som så mange ganger før skulle komme seg gjennom dette også. Men denne gangen gikk det ikke sånn og vi er takknemlige for at vi fikk følge pappa og holde han i hånda på hans siste reise. Han ble født hjemme på gården på kvåse en maidag i 1937. Tante Anna ble født 3 år før og bestefar Daniel sa alltid at det var godt barnepiga kom først og så kom odelsgutten. Daniel var glad for å se at han hadde store never og sa at han nok kom til å bli en tømmerhogger. Han var en nydelig gutt og ifølge mammaen sin hadde han gullhår, noe han ofte presiserte i møte med andre barn. Han var også et fremmelig barn og leste avisen allerede som 4-åring. Under krigen bodde det soldater på gården og han fortalte oss mange historier fra denne perioden. Den som satte mest spor var da han så det engelske jagerflyet styrte i Isefjærfjorden. I senere barndom og ungdom hjalp han mye til på gården med alt som måtte gjøres der. Etter grunnskolen begynte han på Drottningborg som en av de yngste studentene der. Han fikk sommerjobb som volentør på Christianssands Møller da han var 16. Han var tidlig eventyrlysten, og som 17-åring ville han dra på ferie og haiket da avgårde på en rundtur i Sør-Norge, mot østlandet og over fjellet til Hardanger og nedover igjen. Han fortsatte å jobbe på Mølla til han dro til USA som 24-åring og fikk jobb som snekker. Han visste at han skulle overta gården her hjemme men ville oppleve litt av verden først. På en isbar i New York traff han mamma - for et lykketreff! Etter et år forlova de seg, men da pappa etter hvert ble innkalt til militæret i USA reiste han raskt hjem og overtok gården. Mamma kom etter - de ble etter hvert gift og bodde et år sammen hos Thea og Daniel mens pappa bygde kårbolig. På ett år hadde han bygd huset helt alene i tillegg til full jobb - og mamma kunne ikke være så mye til hjelp gravid som hun var. Vi kom som perler på ei snor og pappa har aldri klaga på at det bare ble jenter. Vi husker godt at vi fikk bli med på skauen på vinteren da han tok ut tømmer med hest. Et minne vi alle også deler er den nydelige lukta av pappas varmejakke som hang i ganga. Den brukte han på skauen når han hogde tømmer og ved og den lukta av kvae og sagespon - den beste lukta i verden! Den snuste vi ofte på i forbifarten. Vi fikk kjøre traktor og pløye da vi var rundt 12. Vi var med på høying om sommeren, potetsetting og epleplukking. Vi planta graner og var med på elgjakt, vi lempa ved og gikk i fjøset og stelte dyra før skolen. Så jenter var brukanes til det meste. Vi hadde en fantastisk barndom. Vi reiste mye på turer - på skauen, til stranda og på holmer, på fisketur, orienteringsløp og på fjellet, både med og uten telt. Og både med og uten ski. I hverdagen gikk vi med hunden vår Krølle ned til veien og venta på pappa som kom fra jobb. Han var ofte litt sen, både fra jobb og til andre ting, så det ble litt leking i svingen til han kom. Da var det å sitte på fanget og styre bilen hjem, vi hadde full kontroll på hvem sin tur det var den dagen. Han brukte en sommer på å bygge en flott lekestue i tømmer til oss, men da den var nesten ferdig fant vi en annonse på et indianertelt i plast vi heller ville ha.... Stakkars pappa! Lekestua ble forresten veldig mye brukt både resten av barndommen og i ungdommen. Pappa fortsatte karrieren på Mølla, han avanserte fra kontorsjef til økonomisjef, soussjef og til slutt direktør. Hans sterkeste uttrykk både på jobb og privat var "her er det rom for forbedring" I en periode tok gårds- og skogsdrift opp mye av fritida, det var høying, epleplukking, hogst og dyrestell. Han var også aktiv i politikken for senterpartiet og i Lions. Han var styreformann i Sparebanken Pluss og formann i Høvdingen. I tillegg var han med på høvågamatørene, danset gammeldans og løp orientering. Han fikk faktisk sølv i NM i orientering sammen med de kjære og spreke fetterene sine Karl og Helge Kvaase. Da han kom i midten av 40-årene oppfylte han endelig drømmen sin om å fly og flysertifikatet gav mye glede både til han og oss. Turer i inn- og utland med sin kjære Turid og når Annette flyttet til Oslo som 21-åring ble både hun og flyttelasset flydd inn. Han fløy også for fallskjermklubben så han og Karin fikk veldig mange fine flyturer sammen. Pappa synes det var veldig stas å bli bestefar og her er også jentene i flertall - 5 jenter og 1 gutt - en ny Daniel på Kvåse. Pappa rakk også å bli oldefar til lille Leonora og han lyste opp hver gang han så ho. Han var en del av en fantastisk og stor vennegjeng hvor Børre og Kirsten, Øystein og Berit har vært spesielt nære og gode naboer. Pappa pensjonerte seg heldigvis tidlig som 62-åring med den hensikt å reise mye og han fikk en del gode år og fine turer med mamma før han ble alvorlig syk. Han slet med mye sykdom de siste 14 årene, men valgte å ikke fokusere på det som var leit og vondt. Han var aldri bitter og hadde alltid et smil til oss. Han gjorde det utrolig lett for oss som var rundt han. Vi tenker på pappa som tilfreds, positiv, koselig, blid, rolig, lavmelt og med glimt i øyet og god selvironi. Han var også vel respektert, og har vært et forbilde for oss og mange andre. Vi glemmer heller aldri at han kysset og klemte mamma hver gang han kom hjem fra jobb, han var en god ektemann. Han skaffet seg gleder helt til det siste - da han ikke lenger klarte å komme seg ut på skauen kjøpte han en ATV og kjørte ut der, gjerne sammen med noen av oss. Det gav han mye glede, og mamma og pappa har til og med brukt den på vennebesøk opp i Åna. Han reiste også så lenge han kunne klare det - tur til USA, Læsø og Azorene bare de siste månedene. Mamma og Linda smuglet inn en flaske rødvin på sykehuset på nyttårsaften, det var han veldig fornøyd med. Familiemottoet vårt - VI BØNDER HAR DET GODT - som pappa alltid har sagt siden vi var små hver gang vi virkelig koste oss, viser også den positive holdningen hans. VI BØNDER HAR DET GODT kommer til å bli sagt mange ganger i fremtida og vi kommer til å tenke på pappa hver eneste gang. Vi kommer til å savne pappa veldig men det er lett å smile når vi tenker på han. Takk for alt kjære pappa

Onkel Dagfinn var en så utrolig snill, tålmodig og fin mann, og hadde et stort hjerte❤️Kommer aldri til å glemme alle de gangene vi løp ned til asfaltveien for å møte onkel Dagfinn på vei hjem fra jobb,, og gleden ved å få være med på å "kjøre" opp til huset Kommer også alltid til å huske alle rundene han løp etter oss rundt bordet når vi "lurte" han til å knakke på et tomt snudd eggeskall Hos tante Turid og. Onkel Dagfinn har det alltid vært husrom og hjerterom, noe jeg er veldig takknemmelig og glad for

Så full av kjærlighet, visdom, klok og humør. Jeg er så heldig som har krysset hans vei. 13 desember vår siste alpha kveld sammen. Den gode klemmen. Mange minner har tatt bolig i mitt hjerte. Høyt velsignet ❤️

Such a sweet, loving man- a blessing to his family & friends- I’m happy I got to spend some time with him & the family when you all came to visit the states. I hope him and my dad are meeting each other & hanging out together in heaven- sharing the memories of their loved ones & sharing a laugh together as both men had a good sense of humor. Love, peace & hugs to all of you. Love, Lisa (& my mom Marney.)

A wonderful man. It was an honor for me to come to know him. Deepest sympathy and condolences and love to all - Fred

Hvil i fred Verdens bedste ONKEL ❤